Meta nekter å signere EUs AI-kode – viser til juridisk usikkerhet og overregulering

Kontroversen rundt at Meta nekter å undertegne EUs AI-kode har satt i gang en ny diskusjon om kunstig intelligens sin fremtid i Europa. Fredag kunngjorde Meta at de ikke vil signere EUs frivillige atferdskodeks for generell kunstig intelligens (GPAI), og kalte tiltaket en overdrivelse som risikerer å bremse innovasjonen.

Koden, som ble publisert forrige uke, er en del av EUs bredere forsøk på å regulere AI gjennom den banebrytende AI-forordningen. Selv om den ikke er juridisk bindende, tilbyr koden frivillige retningslinjer innen åpenhet, sikkerhet og opphavsrett. Formålet er å hjelpe selskaper med å tilpasse seg EUs strengere AI-reguleringer som trer i kraft i august.

Meta slår tilbake

Joel Kaplan, Metas globale sjef for offentlige anliggender, tok til LinkedIn for å offentlig avvise de nye retningslinjene:

«Europa er på vei ned en feil sti når det gjelder AI… Denne koden introduserer juridisk usikkerhet og tiltak som går langt utover AI-forordningen.»

Meta understreker at de støtter ansvarlig AI-utvikling, men advarer om at den frivillige koden kan skape forvirring rundt etterlevelse og hemme vekst – særlig for såkalte frontier-modeller og oppstartsbedrifter som bygger videre på dem.

Økende press fra industrien

Meta står ikke alene. Den frivillige koden har møtt sterk motstand fra teknologi- og industrisektoren. Over 40 toppledere, inkludert representanter fra ASML, Siemens og Philips, har bedt om en to års utsettelse av implementeringen av AI-forordningen. I et brev advarer de om at rask iverksettelse kan føre til betydelige etterlevelseskostnader og økt risiko, spesielt for små og mellomstore europeiske bedrifter.

De etterspør også mer tid til å forenkle regelverket og sikre en praktisk implementering. Større amerikanske selskaper som Meta har kanskje ressursene til å etterkomme kravene – men mindre aktører frykter å bli hengende etter eller fullstendig ekskludert.

Bekymringer rundt etterlevelse og innovasjon

For mange teknologiledere handler det ikke bare om kostnader – men om friheten til å innovere. Kritikere hevder at EUs kode kan kvele AI-utviklingen, spesielt i regioner som Europa, hvor selskaper ikke har de samme juridiske ressursene som finnes i Silicon Valley.

Kaplan uttrykte det samme synet:

«Denne overdrivelsen vil hindre europeiske selskaper i å bygge virksomheter basert på frontier-modeller.»

Konklusjon

Metas beslutning om å nekte å signere EUs AI-kode illustrerer den økende spenningen mellom regulatorer og teknologibransjen. Mens EU forsøker å bli en global leder innen etisk AI-regulering, advarer selskaper som Meta om at forhastede eller uklare regler kan skade nøyaktig den innovasjonen politikerne prøver å beskytte. Med AI-forordningens innføring i august, øker presset for enten kompromiss – eller konfrontasjon.