Lekkede dokumenter fra et russisk forskningsinstitutt beskriver prosjekter for å stjele påloggingsopplysninger, samle inn mobildata og hente ut informasjon fra bedriftsnettverk. Ifølge DomainTools gir materialet et detaljert bilde av utviklingsarbeid som støtter russisk cyberspionasje.
Filene skal ha kommet fra SpetsVuzAvtomatika, et institutt i Rostov-na-Donu med et offisielt fokus på informasjonssikkerhet og teknologiutvikling. Forskere sier imidlertid at instituttets interne dokumenter avslører omfattende arbeid knyttet til statlige etterretningsoperasjoner.
Interne filer dukker opp til tross for instituttets benektelse
En aktør begynte å annonsere materialet på det mørke nettet i mai. Den annonserte samlingen inkluderte tekniske dokumenter, informasjon om IP-adresser og data fra instituttets Git-utviklingsmiljø.
SpetsVuzAvtomatika benektet at angripere hadde kompromittert det interne nettverket. Likevel konkluderte DomainTools med at autentisk og sensitivt materiale fra instituttet hadde havnet i kriminell sirkulasjon.
Samlingen inneholder tekniske rapporter, prosjektkrav, fragmenter av kildekode og angrepsscenarioer. Videre mener forskerne at materialets omfang tyder på tilgang til flere interne systemer eller en kilde med omfattende rettigheter.
Denne vurderingen fastslår ikke nøyaktig hvordan materialet forlot instituttet.
Prosjekter dekker flere stadier av etterretningsinnsamling
DomainTools identifiserte sju prosjekter som omfatter identifisering av mål, nettverkstilgang, datainnsamling og operativ støtte. Samlet beskriver de funksjoner som kan automatisere flere stadier av cyberspionasje.
Felix-23 og HAD fokuserer på å finne mål, skanne systemer, berike informasjon og aktivt teste potensielle mål.
Samtidig støtter Putnik tilgang i interne nettverk og tyveri av påloggingsopplysninger. Initiative-24 utforsker kontroll av programvareagenter i bedriftsmiljøer og uthenting av informasjon gjennom pålitelige skytjenester.
Et annet prosjekt, Botany, fokuserer på modulær datainnsamling fra Android-enheter. Blik, også beskrevet som Glare, handler om skjult lagring og offline-overføringer.
Til slutt omhandler Chain-24 anonyme kjøp av hosting og andre tjenester som trengs for å støtte automatiserte kampanjer.
Disse prosjektene tyder på en koordinert utviklingsinnsats som dekker både innbruddskapasitet og infrastrukturen som er nødvendig for å opprettholde operasjoner.
Dokumenter beskriver arbeid for militære kunder
De lekkede dokumentene beskriver også direkte arbeid med russiske militære kunder, inkludert militærenhetene 33949 og 64829.
Initiative-24 er blant eksemplene forskerne fremhevet. Dokumentasjonen diskuterer administrasjon av programvareagenter i bedriftsnettverk og innsamling av informasjon til etterretningsformål.
Ifølge DomainTools støtter det samlede materialet organisasjonens vurdering om at SpetsVuzAvtomatika utvikler kapasiteter for statlig cyberkrigføring og spionasje.
Utviklingsdokumenter fastslår imidlertid ikke at hver kunde mottok et ferdig verktøy eller brukte det mot et mål.
Tidligere amerikanske sanksjoner knyttet instituttet til SVR
Instituttets offentlige virksomhet omfatter programvareutvikling, reverse engineering, elektronikk, testing og maskinvareforskning.
Amerikanske myndigheter hadde imidlertid allerede knyttet instituttet til russisk etterretning før lekkasjen ble kjent. I 2021 innførte det amerikanske finansdepartementet sanksjoner mot SpetsVuzAvtomatika for å ha utviklet hackingverktøy for Russlands utenlandsetterretningstjeneste, SVR.
De nylig undersøkte dokumentene tilfører tekniske detaljer til denne tidligere vurderingen. De beskriver hvordan individuelle prosjekter kan bidra til et bredere russisk cyberspionasjeprogram.
Automatiseringsplaner beviser ikke operativ bruk
DomainTools sier at dokumentene viser en innsats for å gjøre etterretningsoperasjoner mer automatiserte og autonome. Forskerne antyder også at fremtidige AI-komponenter kan utvide disse kapasitetene.
Dette er fortsatt en vurdering av programmets potensielle retning. De presenterte funnene fastslår ikke at hvert dokumenterte prosjekt allerede benytter kunstig intelligens.
På samme måte beviser ikke lekkasjen at operatører tok i bruk hvert verktøy eller gjennomførte hvert angrepsscenario.
Forskjellen er viktig: Dokumentene avslører utviklingsplaner og kapasiteter, mens den operative historikken til de enkelte prosjektene fortsatt er usikker.
0 responses to “Lekkasje fra institutt avslører mistenkte russiske cyberspionasjeprosjekter”