EU-domstolen har avvist Googles siste anke mot en konkurransebot på flere milliarder euro og dermed satt punktum for en av EUs lengstvarende konkurransesaker. Dommen innebærer at Googles konkurransebot for Android på 4,1 milliarder euro (omtrent 4,7 milliarder dollar) blir stående. EU mener selskapet brukte Android til å styrke sin dominerende posisjon i mobilmarkedet på en konkurransehemmende måte.
Avgjørelsen betyr også at EU-kommisjonens konklusjon består: Google brukte Android-avtaler til å favorisere sin egen søkemotor og nettleser.
Domstolen slår fast at Googles Android-avtaler begrenset konkurransen
EU-domstolen (Court of Justice of the European Union, CJEU) opprettholdt den tidligere avgjørelsen fra Retten og var enig i at Google misbrukte sin dominerende markedsposisjon gjennom flere avtalevilkår knyttet til Android-enheter.
Saken går tilbake til 2018, da EU-kommisjonen konkluderte med at Google innførte begrensninger for smarttelefonprodusenter som svekket konkurransen i Android-økosystemet.
Ifølge kommisjonen omfattet praksisen blant annet:
- å kreve at produsenter forhåndsinstallerte Google Søk og Google Chrome for å få lisens til Google Play Store
- å hindre produsenter i å selge enheter med Android-versjoner som Google ikke hadde godkjent gjennom såkalte anti-fragmenteringsavtaler
- å tilby inntektsdelingsavtaler som oppmuntret til eksklusiv forhåndsinstallasjon av Google Søk
Den siste anken avslutter flere år med rettsstrid
EU-kommisjonen ila opprinnelig Google en bot på 4,34 milliarder euro i 2018.
I 2022 opphevet Retten deler av kommisjonens vurdering knyttet til enkelte inntektsdelingsavtaler og reduserte boten til 4,125 milliarder euro. Samtidig opprettholdt domstolen det meste av kommisjonens beslutning.
Google anket deretter saken til EU-domstolen, men den øverste rettsinstansen har nå avvist selskapets siste anke.
Dommerne konkluderte med at Retten vurderte de konkurransebegrensende virkningene av Googles Android-avtaler korrekt. De fastslo også at Retten ikke var forpliktet til å gjennomføre en hypotetisk markedsanalyse i alle tilfeller for å avgjøre om Google hadde misbrukt sin dominerende markedsstilling.
Domstolen var dessuten enig i at Googles krav om forhåndsinstallasjon og anti-fragmenteringsavtaler begrenset konkurransen og styrket selskapets dominerende posisjon i Android-økosystemet.
Google mener Android fortsatt er åpent og konkurransedyktig
Etter dommen forsvarte Google Android-modellen sin og hevdet at EU-kommisjonens beslutning bygger på utdaterte markedsforhold fremfor dagens mobilmarked.
Selskapet understreker at Android fortsatt tilbyr forbrukere, utviklere og produsenter en åpen, interoperabel og gratis plattform som støtter tusenvis av virksomheter verden over.
Google påpeker også at selskapet endret Android-avtalene sine etter EU-kommisjonens opprinnelige vedtak i 2018.
Ifølge selskapet ble det innført flere valgmuligheter for brukerne i 2021. Etter at Digital Markets Act (DMA) trådte i kraft i 2024, gjennomførte Google dessuten mer enn 20 produktendringer. Blant annet ble det innført flere valgskjermer som gjør det mulig å velge alternative søkemotorer og nettlesere.
Google peker på konkurransen fra Apple
Google bestrider samtidig EU-kommisjonens vurdering av mobilmarkedet og mener myndighetene undervurderte konkurransepresset fra Apples iOS.
Selskapet hevder at Android konkurrerer direkte med Apples plattform, både når forbrukere velger smarttelefon og når utviklere bestemmer hvor de skal lansere appene sine.
Google fremhever også at Android-produsenter fortsatt konkurrerer hardt med hverandre på pris, maskinvare og programvarefunksjoner, til tross for avtaleendringene som er innført de siste årene.
EU-domstolens avgjørelse setter nå et endelig punktum for den langvarige rettsprosessen. Googles konkurransebot for Android blir dermed stående, samtidig som dommen styrker EUs langsiktige arbeid med å begrense konkurransehemmende praksis blant de største teknologiselskapene.
0 responses to “EU-domstolen opprettholder Googles konkurransebot på 4,1 milliarder euro”