Falske AI-nettsteder som utgir seg for å være ChatGPT, Gemini, Claude og Perplexity, retter seg mot personer som jobber med annonsering gjennom falske forespørsler om kontotilkobling. Kampanjen bruker overbevisende påloggingsvinduer for å samle inn passord og koder for flerfaktorautentisering.
Forskere ved nettlesersikkerhetsselskapet Island identifiserte sider rettet mot byråansatte, mediekjøpere og administratorer av annonsekontoer. Disse brukerne administrerer ofte tilgang til flere kunder, noe som potensielt kan utvide konsekvensene av at én enkelt konto kompromitteres.
Operasjonen utnytter også interessen for Metas nylig lanserte AI-assistent Muse og presenterer falske annonseringsverktøy under kjente AI-merkevarer.
Annonseringsverktøy brukes som lokkemiddel
De falske AI-nettstedene lover tjenester som å finne kjøpere, generere annonseringsbriefer og gjennomgå kampanjeutgifter. Besøkende må imidlertid angivelig koble til en eksisterende konto før de får tilgang til disse funksjonene.
Ved å klikke på tilkoblingsknappen åpnes det som ser ut som et Google-påloggingsvindu. Det imiterte adressefeltet viser accounts.google.com, noe som får forespørselen til å se legitim ut.
I virkeligheten er påloggingsgrensesnittet en del av nettsiden som kontrolleres av angriperen. Når brukeren skriver inn påloggingsinformasjon, sendes den til phishing-operasjonen.
Annonsekontoer gir flere muligheter for misbruk. Angripere kan bruke tilgjengelige saldoer til svindelkampanjer eller selge tilgang til andre kriminelle. Samtidig kan kontoer som er koblet til flere kunder, gi en vei inn i ytterligere annonseringsoperasjoner.
Falske nettleservinduer etterligner kjente påloggingsskjermer
Kampanjen bruker en teknikk kjent som browser-in-the-browser-phishing. Den gjenskaper et påloggingsvindu fra en nettleser inne på en nettside, inkludert visuelle detaljer som brukere forbinder med en pålitelig påloggingsprosess.
Ifølge Island tilpasser phishing-verktøyet utseendet sitt til Windows, macOS, iOS og Android. Det støtter også forskjellige nettleserstiler og mørk modus.
Disse tilpasningene hjelper det falske vinduet med å samsvare med offerets enhet. Adressefeltet inne i vinduet er imidlertid bare en del av det imiterte grensesnittet.
Plattformen støtter påloggingsprosesser som etterligner Google, Meta, TikTok og Okta, noe som gir operatørene flere måter å nærme seg målene sine på.
Menneskelige operatører styrer forespørsler om passord og MFA
Når en besøkende går inn i phishing-prosessen, kan en menneskelig operatør bestemme hvilke forespørsler som skal vises videre.
Operatøren kan be om et passord opptil tre ganger eller be om en SMS- eller autentiseringskode. Andre alternativer inkluderer å vise Google-godkjenningsforespørsler, Okta-pushforespørsler eller QR-koder.
Angrepet stopper derfor ikke ved å samle inn et brukernavn og passord. Det forsøker også å få tak i de ekstra kodene eller godkjenningene som kreves for å fullføre en pålogging.
Operatørene kan avvise innsendte koder, la ofrene bli værende på venteskjermer eller avslutte interaksjonen. Denne kontrollen gjør det mulig for dem å tilpasse phishing-prosessen mens den pågår.
Delt infrastruktur avslører en bredere operasjon
Island knyttet annonseringssidene til en bredere kampanje som involverer falske rekrutteringsmuligheter og tilbud om refusjon.
Forskerne identifiserte delte programvarekomponenter, API-endepunkter og hostingmønstre på tvers av sidene. I tillegg eksponerte feilkonfigurerte offentlige kodelagre eldre kildekode, noe som hjalp dem med å spore operasjonen tilbake til mars.
En kontrollkanal på Telegram hadde mottatt hundrevis av innsendinger fra ofre. Dette tallet fastslår imidlertid ikke hvor mange kontoer angriperne faktisk klarte å kompromittere.
Forskerne identifiserte dusinvis av nettadresser knyttet til kampanjene innen annonsering, rekruttering og refusjon.
Det imiterte vinduet forblir inne på nettsiden
Et nyttig varselsignal gjelder hvordan påloggingsvinduet oppfører seg. Et ekte separat popup-vindu i nettleseren kan flyttes utenfor grensene til det opprinnelige nettleservinduet. En imitasjon som er innebygd på en nettside, kan ikke det.
Den tilsynelatende påloggingsadressen krever også forsiktighet: Et pålitelig domene som vises inne på en side, bekrefter ikke hvor den innsendte informasjonen sendes.
Island fant at denne plattformen gjenskaper leverandørenes påloggingsskjermer lokalt og samler inn påloggingsinformasjon og autentiseringsdata gjennom sine egne API-er. Som et resultat kan den synlige trafikken ligne kommunikasjon mellom en AI-tjeneste og en separat applikasjonsbackend.
0 responses to “Falske AI-nettsteder retter seg mot annonsekontoer med tyveri av passord og MFA”