Europeiske IP-kameraer angripes av russiske spioner

Russiske etterretningstjenester hacker europeiske IP-kameraer for å samle inn militær informasjon, ifølge nederlandske sikkerhetsmyndigheter.

Angriperne bruker kompromitterte kameraer til å overvåke transportruter, militær last, våpenleveranser og mulige posisjoner for militært personell. Forskere har identifisert minst 87 000 sårbare enheter i Europa.

Mange av de berørte kameraene bruker gammel fastvare, standardpassord eller usikre nettverksinnstillinger. Angripere kan derfor få tilgang uten å bruke avanserte hackingmetoder.

Russiske spioner bruker kameraer til militær etterretning

Russiske statsstøttede grupper kompromitterer systematisk internettilkoblede kameraer i Europa.

Når angriperne har fått tilgang, kan de se direktesendinger og samle inn bilder fra sensitive steder. Deretter bruker de automatiserte bildegjenkjenningsverktøy til å søke etter verdifull militær informasjon.

Overvåkingen kan avsløre godsbevegelser og transportruter. I tillegg kan den vise utstyrsleveranser eller aktivitet i nærheten av militære anlegg.

Russisk etterretning skal samle inn informasjon fra EU- og NATO-land. Noe av etterretningen trenger ikke å ha noen direkte forbindelse til krigen i Ukraina.

Hackede kameraer i Ukraina har imidlertid allerede blitt brukt i forsøk på å lokalisere militært personell og ødelegge utstyr.

Myndighetene har ikke observert lignende angrep utenfor Ukraina. Likevel advarer de om at russiske militærenheter kan bruke de samme metodene under en fremtidig konflikt.

Over én million kameraer er eksponert

Forskere fant over én million europeiske IP-kameraer som var direkte tilgjengelige fra internett.

Storbritannia hadde flest eksponerte enheter, med 113 962 kameraer. Italia fulgte med 99 203, mens Spania hadde 81 371.

Tyrkia hadde 81 148 eksponerte kameraer. Samtidig hadde Frankrike 68 317, Bulgaria 67 277 og Tyskland 65 539. Romania hadde også 64 789 enheter.

Mer enn 60 000 kameraer var synlige i Ukraina. I tillegg fant forskerne over 45 000 eksponerte enheter i Nederland.

Et offentlig tilgjengelig kamera er ikke automatisk sårbart. Eksponering på internett gir imidlertid angripere mulighet til å lete etter svake passord, utdatert programvare og usikre tjenester.

Minst 87 000 kameraer er sårbare

Omtrent ett av tolv eksponerte europeiske IP-kameraer kjører på en enhet med en kjent sikkerhetssårbarhet.

Forskere anslår at minst 87 000 kameraer er sårbare for eksisterende angrepsmetoder. De betrakter imidlertid tallet som et minimumsanslag.

Enkelte enheter kan inneholde sårbarheter som skanneverktøy ikke kan oppdage. Andre kan ha svake eller stjålne passord selv om de bruker oppdatert programvare.

Nesten 2 000 eksponerte kameraverter inneholder sikkerhetshull som angripere allerede har utnyttet i reelle angrep.

Dessuten kjører tusenvis av enheter fortsatt tjenester med kritiske sårbarheter som ble oppdaget for fem til ti år siden. Produsentene tilbyr kanskje ikke lenger sikkerhetsoppdateringer for enkelte av produktene.

Standardinnstillinger etterlater enheter åpne

Mange IP-kameraer blir tilgjengelige på det offentlige internettet gjennom Universal Plug and Play, eller UPnP.

Protokollen lar en enhet be ruteren om å åpne en nettverksport automatisk. Den krever vanligvis ingen autentisering. Derfor kan et kamera eksponere seg på nettet uten at eieren oppdager det.

Fabrikkinnstillinger skaper en annen stor risiko. Enkelte kameraer bruker fortsatt standardiserte brukernavn og passord som angripere enkelt kan finne på nettet.

Utdatert fastvare og unødvendige nettverkstjenester øker også angrepsflaten. Enheter kan for eksempel eksponere Telnet, FTP, SSH eller andre protokoller selv om eieren ikke trenger dem.

Når angriperne har identifisert et eksponert kamera, kan de teste disse svakhetene eksternt.

Slik beskytter du europeiske IP-kameraer

Myndighetene anbefaler å fjerne kameraer fra det offentlige internettet dersom direkte tilgang ikke er nødvendig.

Brukere bør deaktivere UPnP på både kameraet og ruteren. De bør også slå av ubrukte tjenester, inkludert Telnet, FTP, Bonjour og SSH.

For ekstern tilgang bør eierne koble seg til gjennom et virtuelt privat nettverk. Denne løsningen holder kameraet bak det lokale nettverket i stedet for å eksponere det direkte på internett.

I tillegg bør hver enhet ha et sterkt og unikt passord. Flerfaktorautentisering bør også aktiveres når produsenten støtter funksjonen.

Organisasjoner kan plassere kameraene i et separat virtuelt lokalnettverk. Dette hindrer angripere i å bruke én kompromittert enhet til å nå andre systemer.

Sikre protokoller som HTTPS og RTSPS bør erstatte ukrypterte alternativer. Brukere bør dessuten installere fastvareoppdateringer så snart de blir tilgjengelige.

Kameraplassering kan begrense skaden

Teknisk beskyttelse kan ikke fjerne all risiko. Derfor anbefaler myndighetene også å begrense hva hvert kamera kan se.

Kameraer bør bare fange opp området som er nødvendig for formålet. Synsfeltet bør utelukke transportruter, offentlig infrastruktur, sensitive anlegg og irrelevant aktivitet.

Eiere kan også maskere private områder i videostrømmen. Samtidig bør posisjonsdata som GPS-koordinater ikke vises i kamerastrømmer eller metadata.

Til slutt bør kjøpere velge produsenter som lover flere år med sikkerhetsstøtte. Ukjente merkevarer og produkter uten støtte kan etterlate alvorlige sikkerhetshull uten oppdateringer.

Kampanjen mot europeiske IP-kameraer viser hvordan vanlige tilkoblede enheter kan bli verktøy for etterretningsinnhenting. Selv et kamera som er installert for grunnleggende sikkerhet, kan avsløre verdifull informasjon dersom eieren lar det stå ubeskyttet.